Hvem har ansvaret for å gi fagutvikling til arbeidstakere i arbeidslivet?
Vi lever lenger og det norske velferdssystemet vil fungere bedre dersom friske yrkesaktive blir i arbeidsmarkedet så lenge de kan. Mange arbeidsledige over 50 år opplever det allikevel som mer utfordrende enn sine yngre kollegaer å komme seg ut i arbeidsmarkedet igjen etter oppsigelse eller nedbemanning, til tross for lengre arbeidserfaring. Eldre arbeidssøkere føler seg ofte lite attraktive, og at egen kompetanse er gammeldags, lite etterspurt og lite overførbar.
En av løsningene for at eldre arbeidstakere forblir relevante og blir i jobb er kontinuerlig faglig utvikling. Mange mener av denne grunn at det burde eksistere et senior tiltak med tilbud på fagutvikling.
Yrkesaktive over 50 år har tradisjonelt opplevd det som trygt å bli værende på eksisterende arbeidsplass over lengre tid, helst til de blir pensjonert. Generasjonen som i dag er i denne alderen har vokst opp med mentaliteten om at «i min jobb blir jeg livet ut», og ansvaret for egenutvikling har blitt noe sekundært. Dette er også en generasjon som lærte å bruke internett i voksen alder, ofte på grunn av et behov og ikke nødvendigvis på grunn av en interesse for de mange mulighetene internett tilbyr.
Interessen for videre læring og for nye utfordringer er imidlertid på vei opp blant denne generasjonen, og lojaliteten til arbeidstaker er på vei ned.
Mange som kommer inn for karriereveiledning ønsker å vite hvordan de kan benytte sin eksisterende kompetanse og erfaringer i andre typer jobber. Mange har gjerne jobbet på en og samme arbeidsplass veldig lenge og føler seg usikre på hvordan de kan overføre den kompetansen og erfaringen de har til andre bransjer. Nøkkelen er selvinnsikt og å kunne presentere seg selv, sin kompetanse og erfaringer.
Pandemien har på mange måter tvunget voksne arbeidstakere å lære seg å bruke digitale verktøy på en annen måte enn de har vært vant til.
De ble tvunget til å kommunisere med sine ledere og kollegaer gjennom en digital verden. Dette har vist dem selv og andre at selv godt voksne kan lære raskt når tilbudet og behovet er der
Selskaper har et ansvar for utviklingen av sine ansatte, og intern faglig utvikling burde være et viktig fokus område i enhver bedrift.
Selskaper burde også ha et større fokus på hvilke ressurser en med lengre livs- og arbeidserfaring tilbyr selskapet. Offentlige tiltak for å bistå arbeidstakere til å både videreutdanne seg og omskolere seg vil også ha svært positiv effekt for at eldre er yrkesaktive lenger.
Det er allikevel til slutt eget ansvar å prioritere faglig utvikling og det er fordel å selv følge med på utviklingen i arbeidsmarkedet for å passe på å holde seg relevant.
Mange av mine kunder ønsker nye utfordringer, og kommer til meg for å se hvordan deres kompetanse kan benyttes i andre yrker og på andre arbeidsplasser. Andre ser på muligheten for å omskolere seg på grunn av endret etterspørsel i arbeidsmarkedet, endrede interesser eller ønsker om nye arbeidsoppgaver, arbeidstider, lønn og/eller lignende.
Min erfaring er at de fleste over 50 år får jobb dersom der legger ned arbeid og er motiverte for å tilpasse seg. Det er også en stor fordel å forstå betydningen av fleksibilitet i arbeidslivet. Fleksibilitet for nye tanker og nye impulser fra yngre arbeidstakere, samt nysgjerrighet på andre måter/metoder for å løse et problem og ydmykhet i forhold til egne begrensinger. For å ha suksess når en søker jobb er det også av stor betydning å legge vekt på den arbeidserfaringen en har. De som omskolerer seg og/eller videreutdanner seg viser at de ønsker å lære nye ting og har interesse for egen faglig utvikling og finner det ofte enklere å få nye jobber.
Ønsker du konkrete tips på hvordan du skal bedre søke jobber etter fylte 50, ta kontakt med meg meg for mer informasjon om min neste workshop for de over 50 på dasilva@kompasskarriere.no
